Et lite bakeri som både baker og selger varene i samme lokale, kan i dag bli behandlet annerledes enn en større produsent med eget produksjonslokale. Nå foreslår Finansdepartementet å endre reglene for avgiftsfritak på sukker brukt i næringsvirksomhet.

Det er også verdt å merke seg at høringen gjelder råvaren sukker som brukes i produksjon, ikke en generell fjerning av avgifter på alle søte varer. Bedrifter bør lese høringsnotatet før de legger inn en mulig lettelse i budsjettene for neste år.

Forslaget ble sendt på høring 20. oktober. Etter gjeldende regler kan større produsenter med produksjonslokaler atskilt fra utsalget få fritak for sukkeravgift når sukkeret brukes til å lage andre varer. Mindre håndverksbakerier og kafeer, der produksjon og salg skjer på samme sted, betaler i praksis avgift, beskriver Skatteetaten.

Dette er ikke en vedtatt avgiftslettelse. Skattedirektoratet ber om innspill innen 3. desember, og regjeringen tar sikte på at en eventuell endring skal tre i kraft 1. januar 2027. For bedrifter i Vestfold og Telemark er spørsmålet derfor hva de foreslåtte vilkårene faktisk vil bety for deres drift, ikke om de kan kreve fritak allerede nå.

Fra stor fabrikk til liten kafé

Departementet vil utvide fritaket til all næringsvirksomhet som produserer sukkerholdige varer for salg eller servering. Det kan omfatte hoteller, restauranter, kafeer og kantiner, som etter dagens ordning ikke nødvendigvis får fritak. Også vilkåret om at sukkeret må leveres i store enheter, foreslås fjernet.

Forskjellen mellom en stor produsent og et lite bakeri handler ikke om hvorvidt sukkeret ender i et produkt. Begge kan bruke råvaren til det samme formålet. Forskjellen ligger i hvordan virksomheten er organisert og hvor produksjonen foregår. Det er denne ulikheten myndighetene nå vil rette opp.

For en lokal småbedrift kan en avgift på en innsatsvare være én av flere kostnader som må dekkes av salget. Forslaget kan derfor ha praktisk betydning, men størrelsen på en eventuell besparelse varierer med sukkerforbruket og de endelige reglene. Verken Finansdepartementet eller Skatteetaten har i de publiserte meldingene oppgitt en typisk gevinst for et bakeri i Vestfold eller Telemark.

Myndighetene omtaler også endringen som en forenkling. Finansdepartementet skriver at forslaget ikke ventes å gi økte administrative kostnader for avgiftspliktige eller Skatteetaten. Om reglene faktisk blir enklere for den enkelte lille virksomhet, avhenger av den endelige forskriften og hvordan fritaket skal dokumenteres i praksis.

Høringen gir bedrifter og organisasjoner en mulighet til å beskrive konsekvensene før avgjørelsen tas. Det kan være særlig relevant for dem som produserer og serverer i samme lokale. Næringsnytt vil følge om forslaget blir vedtatt, og hvilke krav som i så fall gjelder fra nyttår.

Kilder

• Finansdepartementet: Foreslår utvidet fritak
• Skatteetaten: Høring om sukkeravgiftsfritak

Innlegget Små bakerier og kafeer kan få sukkeravgiftsfritak dukket først opp på Næringsnytt.

Bedrifter som sender varer, folk eller tjenester gjennom Notodden neste uke, bør sjekke kjørerutene nå. Statens vegvesen varsler at E134 ved Tuvensletta blir stengt fra midnatt natt til mandag 26. oktober til fredag 30. oktober.

Omkjøringen gjelder en periode på arbeidsuken da både ordinær næringstransport og lokal persontrafikk bruker veinettet. Vegvesenets melding sier ikke noe om særskilte ordninger for varetransport. Virksomheter med store kjøretøy bør derfor kontrollere hvilken skiltet rute som gjelder for akkurat deres transport.

Stengingen gjelder strekningen mellom de to rundkjøringene ved Tuven, om lag 500 meter. Årsaken er at en kulvert under europaveien har nådd slutten av levetiden og må byttes. Kulverten håndterer overflatevann. Den nye skal være bredere, slik at den kan ta unna mer vann, opplyser byggeleder Bjørn Halvor Hegna i Statens vegvesen.

For lokal trafikk blir det skiltet omkjøring via Semsvegen og Merdevegen, som går parallelt med E134. Gjennomgangstrafikken ledes etter Vegvesenets plan via fylkesvei 360 mellom Notodden og Gvarv og videre på riksvei 36. Informasjonstavler skal settes opp både på Notodden og i Seljord.

Planlegg leveranser og besøk

En stengt vei på bare en halv kilometer kan få virkning langt utover selve anleggsområdet når trafikken må fordeles på andre ruter. For bedrifter kan det bety behov for å legge inn mer tid til varelevering, serviceoppdrag, pendling og kundebesøk. Hvor mye ekstra tid den enkelte tur tar, vil avhenge av rute og trafikk. Vegvesenet har ikke oppgitt ett felles tidsanslag.

Hegna sier at trafikantene må regne med redusert framkommelighet og noe lengre reisetid. Han ber dem følge skiltingen og beregne ekstra tid. For transportører og håndverkere er rådet enkelt: Avklar leveransetidspunkt og kjørerute før bilen drar, særlig når oppdraget er tidskritisk.

Arbeidet er samtidig et eksempel på hvor viktig vedlikeholdet av eksisterende veier er for næringslivet. Kulverten er ikke synlig for de fleste som kjører forbi, men når den må skiftes, krever det stenging av en viktig ferdselsåre. Vegvesenet begrunner inngrepet med at arbeidet må gjøres trygt og effektivt, og at veien skal fungere godt i årene framover.

Stengingen er varslet på forhånd, men trafikkbildet kan endre seg underveis. Bedrifter bør derfor bruke Vegvesenets løpende trafikkinformasjon, ikke bare en ukeplan skrevet før arbeidet startet. Vegvesenet viser til sin trafikktjeneste og appen Vegvesen trafikk for oppdateringer.

Etter planen åpner veien igjen fredag 30. oktober. Inntil det skjer, er det den faktiske skiltingen på stedet og de løpende meldingene fra veimyndighetene som må styre transporten.

Kilder

• Statens vegvesen: E134 ved Notodden stenges
• Statens vegvesen: Trafikkinformasjon

Innlegget E134 ved Notodden stenges i fem dager – næringslivet må planlegge omkjøring dukket først opp på Næringsnytt.

TNett har lyst ut en rammeavtale for entreprenørtjenester i Vest-Telemark. Selskapet søker aktører som kan utføre grave- og anleggsarbeid knyttet til strømnettet. Tilbudsfristen er 15. november 2026.

For bedrifter som ikke selv vil levere hovedtilbud, kan konkurransen også være verdt å følge som mulig underleverandørmulighet. Det er imidlertid ikke dokumentert hvilke deler av arbeidet som kan settes bort, eller hvordan TNett vil vekte lokal tilstedeværelse. Slike spørsmål bør avklares direkte i anbudsprosessen.

Avtalen er oppgitt å gjelde fra 2027 til 2030, med mulighet for forlengelse i ett pluss ett år. Det betyr at konkurransen ikke bare gjelder ett enkelt anlegg. Den kan gi arbeid over flere år, men TNett har ikke oppgitt noen samlet kontraktsverdi i kunngjøringen. Det er heller ikke klart hvor mange leverandører selskapet vil knytte til seg.

Oppgavene TNett lister opp, spenner fra graving og kabelarbeid til stolpereising, riving og massehåndtering. Beredskap ved behov er også nevnt. For en entreprenør kan dette kreve både maskiner, folk og evne til å stille når strømnettet trenger rask innsats. Hvor store kravene er i praksis, må leses i konkurransegrunnlaget.

Mulighet for lokale leverandører

Strømnettet er infrastruktur som både husholdninger og bedrifter er avhengige av. Derfor er dette også en næringslivssak: Arbeidet kan bli utført av selskaper som allerede har ansatte og utstyr i regionen, eller av leverandører som må bygge opp kapasitet for oppdragene. Hvem som får avtalen, og hva den betyr for lokale arbeidsplasser, er foreløpig åpent.

TNett er nettselskap i flere kommuner i Vest-Telemark, blant dem Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. Den geografiske spredningen gjør avstander, transport og tilgjengelighet til praktiske spørsmål for dem som vurderer å gi tilbud. Det er likevel konkurransegrunnlaget, ikke denne korte kunngjøringen, som avgjør hvilke kvalifikasjoner og responstider som kreves.

For næringslivet er tidspunktet verdt å merke seg. Selv om avtaleperioden starter neste år, er fristen for å melde seg på konkurransen allerede om få uker. Entreprenører som vurderer oppdraget, må derfor avklare kapasitet, samarbeidspartnere og vilkår i god tid før 15. november.

Rammeavtaler brukes ofte når behovet for konkrete oppdrag varierer over tid. En slik avtale er ikke det samme som en garanti for et bestemt arbeidsvolum. Den gir derimot et mulig grunnlag for framtidige bestillinger innenfor avtaleperioden. Det skillet er viktig både for selskaper som regner på tilbudet, og for andre som vil vurdere hvor stor lokal verdiskaping konkurransen faktisk kan gi.

Næringsnytt vil følge utfallet av konkurransen. Først når leverandører, vilkår og omfang er kjent, kan den konkrete betydningen for bedrifter og sysselsetting i Vest-Telemark vurderes.

Kilder

• TNett: Forespørsel om tilbud
• TNett: Om selskapet

Innlegget TNett søker entreprenører til nettarbeid i Vest-Telemark dukket først opp på Næringsnytt.

Da Silikal åpnet dørene til sine nye lokaler på Rødmyr i oktober i fjor, var det en strategisk beslutning. Et tydelig signal om at selskapet ønsker nærhet til det som skjer på Sørøstlandet – en region der nye næringsområder skyter opp som paddehatter, og der industrien på Herøya stadig er et kraftsentrum for norsk næringsliv.

Avdelingsleder Marthe Espeland beskriver det som å komme nærmere «der det skjer». «Vi ønsket å være tettere på kundene våre. Det gjør oss raskere, mer fleksible og bedre rustet til å møte den veksten vi ser i regionen.» Silikal har levert industrigulv i nærmere 70 år og opererer i dag med tre avdelinger i Norge. Kontoret i Skien teller ti ansatte – et antall som snart skal økes. Espeland forklarer at etterspørselen har vokst jevnt, både i Norge og internasjonalt.
«Vi har hatt en betydelig økning i oppdrag, og vi kommer til å styrke staben med flere nye fagfolk. Det er en hyggelig situasjon å være i.»

Lokalt i regionen – og nasjonalt i skala

Den økte nærheten til markedet gir konkrete resultater. Blant de nyeste oppdragene leverer Silikal gulv for Bildusjen, en av Norges raskest voksende kjeder for børsteløs bilvask.

Senest ble det lagt nytt industrigulv ved Bildusjen Downtown i Porsgrunn – med vakker beliggenhet langs Porsgrunnselva. En vaskehall er et ekstremt krevende miljø: konstant fuktighet, aggressive kjemikalier og store temperatursvingninger – dag etter dag. Silikal leverer et fugefritt system som er kjemikaliebestandig og fullstendig forseglet fra vegg til sluk. «Vi overleverer gulvet klart. Bildusjen tar over og ferdigstiller med sine tekniske installasjoner, men grunnlaget er lagt,» sier Espeland. «Det er viktig for oss å levere en overflate som gjør resten av arbeidet enklere for kunden.» Bildusjen har lokasjoner spredt over hele landet og er i sterk vekst – noe Silikal ser frem til å følge. «Vi har gjort jobber for dem og planlegger å gjøre flere. Det er nettopp den typen vekstkunder vi ønsker å bygge langsiktige relasjoner med.»

Kvalitet som taler for seg selv

Kombinasjonen av slitestyrke og minimal nedetid er kjernen i Silikals konkurransefortrinn. Gulvene herder på 90 minutter, noe som er avgjørende for produksjonsbedrifter og andre aktører som ikke kan tillate seg lange driftsstopp. Produktene produseres i Tyskland, men all prosjektering og utførelse skjer i Norge med Silikals egne håndverkere. Over de siste tiårene har Silikal lagt industrigulv i mer enn 50

McDonald’s-restauranter rundt om i landet – et solid vitnemål om tillit fra en av verdens mest kravstore dagligvarekjeder. «McDonald’s stiller ekstremt høye krav til hygiene, slitestyrke og vedlikehold. Å ha levert i den skalaen sier noe om hva gulvene våre faktisk tåler,» sier Espeland.Hvert år legger Silikal over 100 000 kvadratmeter industribelegg. De siste fem årene har selskapet i tillegg opplevd markant vekst innen tank- og veggsystemer, særlig til oppdrett og RAS-anlegg. «Markedet vokser, og vi vokser med det.» Med nye lokaler, økt kapasitet og et marked i bevegelse er Espeland tydelig på at Silikal er godt rustet. «Det skjer enormt mye i regionen. Nye næringsområder, nye produksjonsmiljøer og stadig strengere krav til hygiene og effektivitet. Vi er klare for å levere – og for å være en del av utviklingen.»

Innlegget Silikal dukket først opp på Næringsnytt.

Når du passerer Moheim i retning Porsgrunn og ser de karakteristiske Olimb‑bilene stå parkert tett på E18, kjører du forbi Norges mest erfarne og teknologisk avanserte miljø innen rørfornying.

Et fag som for mange fortsatt høres ut som noe nytt, men som i realiteten har røtter helt tilbake til 1977. Da installerte Olimb Rørfornying den aller første strømpeforingen i Norge. Denne er fortsatt i drift. Det sier noe om både teknologien og menneskene bak.

– Vi er pionerer. Det er ikke et markedsføringsord, det er historien vår, sier avdelingsleder Vegard Brubakken.
Olimb Rørfornying var medeiere i verdens første fabrikk for strømpe-foringer. Selskapet ble senere kjøpt av Aarsleff‑konsernet, et dansk konsern med pene 35 milliarder i omsetning. Aarsleff er også Europas største aktør innen rørfornying.
Kristian Olimb startet selskapet i 1957, og i 2018 ble avdelingen i Grenland etablert. Starten var alt annet enn glamorøs. – Vi begynte i en vaskehall på Heistad. Vi var så fattige at vi måtte stjele lunsjbordet til mora til Hansi, sier Brubakken og ler.

I dag er Grenland en betydelig avdeling i Olimb Rørfornying AS, med 13 ansatte og behov for flere.

Kjernen i rørfornying er enkel: nye rør i gamle rør. I praksis betyr det at man slipper å grave opp hager, veier, gårdsplasser og kjellere. En strømpe impregnert med epoxy trekkes inn i det gamle røret og herdes. Resultatet er et nytt, selvbærende rør med levetid på flere tiår. – «En enebolig kan få nytt avløpsrør på én dag. Når vi reiser, er røret klart til bruk,» sier Hans Edvard «Hansi» Lunde, salg‑ og markedssjef.
Besparelsene er betydelige: i enkelte tilfeller så mye som 90 prosent billigere enn ved tradisjonell graving. Han forteller om en kunde som hadde fått pris på å grave opp en kommunal vei for å fornye et rør. – Da vi sa at han slapp å grave, ble han ganske fornøyd. Det var en massiv besparelse på flere hundre tusen.

Olimb Rørfornying jobber i skjæringspunktet mellom privatmarked, industri, borettslag og offentlig rørnett, og har rammeavtale med Porsgrunn kommune. Kommunen er ifølge Vegard og Hansi blant landets mest fremoverlente på NO DIG, altså gravefrie løsninger. – Kommunene kan spare enorme summer. Bra for både innbyggerne og oss at Porsgrunn ligger langt fremme, sier Brubakken.

Det er ikke bare norske kjellere og hager som får nye rør. Olimb Rørfornying har jobbet internasjonalt i flere tiår, blant annet i USA, Canada, Russland og for Equinor på sokkelen.
– På plattformer slipper bare de aller beste til. Der ute finnes det ikke rom for feilmarginer, sier Brubakken.
Når du kan fornye rør under ekstreme forhold i Nordsjøen, er en kommunal stikkledning i Skien grei skuring.

Olimb Rørfornying inspiserer også rør i alle dimensjoner og tilbyr spyle‑ og inspeksjonstjenester. Mange oppdrag er rene NO DIG‑jobber, men i noen tilfeller kan det være en kombinasjon av graving og foring, særlig når huseiere får pålegg om separering av overvann.
– Det kan bli dyrt for folk. Da er det viktig at vi kan tilby en løsning som holder kostnadene nede, sier Lunde.
Plasseringen på Moheim er ikke tilfeldig. – Vi dekker alt fra Oslo til Kristiansand. Det er en gullplassering, sier Lunde. Synlighet, kort vei til Vestfold og Agder, og nærhet til E18 gjør avdelingen til et naturlig knutepunkt.

Og én ting går igjen i samtalen med begge to: arbeidsmoralen.
– Vi sier aldri nei til en jobb, sier Brubakken. Det er ikke sagt som en floskel. Det er sagt som en arbeidsfilosofi.
Fra en vaskehall på Heistad til en avdeling av betydelig størrelse – fortsatt med samme driv. Det er ikke rart at rørfornying har blitt et av de mest lønnsomme og bærekraftige valgene for både kommuner og huseiere.
Olimb Rørfornying har gjort dette faget til en industriell presisjonsgren.

Innlegget Olimb Rørfornying dukket først opp på Næringsnytt.

Når markedet bremser, er det lett å miste farten. Men hos Larvik Last og Buss er det nettopp i motbakke at motoren i selskapet virkelig viser hva den tåler. Etter 21 år som kontraktsverksted for MAN – og like mange år siden daglig leder Geir Hansen Moland pantsatte huset for å satse på egen virksomhet – står bedriften fortsatt som en av Vestfolds og Telemarks mest solide fagmiljøer for tunge kjøretøy.

– Vi har vært gjennom både opp- og nedturer før. Dette er en naturlig syklus, sier Moland. Han viser til et marked som har endret seg dramatisk det siste året. Nybilsalget har nærmest stoppet opp, særlig innen bygg og anlegg, og Larvik Last og Buss merker konsekvensene direkte. Omsetningen er ned med 18 millioner kroner.
– Det er en del av virkeligheten vi lever i. Vi tilpasser oss og gjør det beste ut av situasjonen, sier han nøkternt.

Midt i et krevende marked skjer det likevel noe som gir grunn til optimisme: Overgangen til elektriske lastebiler har for alvor begynt å skyte fart. – El-lastebilen er kommet for å bli, sier Moland. – Og MAN leverer etter vår mening de beste produktene på markedet. Larvik Last og Buss har allerede levert to elektriske lastebiler i år, og flere står i bestillingsbøkene. Særlig trekkvognene peker seg ut som svært godt egnet for lokale og regionale aktører. – For alle som driver nærdistribusjon, spesielt i segmentet 7,5 til 15 tonn, bør el være hyperaktuelt allerede nå, sier Moland. – Har du en arbeidsdag der en
rekkevidde på rundt 60 mil holder, bør du absolutt vurdere strøm.

Han peker også på at MANs el-laste-biler lader til 65 prosent på rundt 40 minutter – og at de mister overraskende lite kapasitet i kulde, i motsetning til mange personbiler.
Samtidig er han tydelig på at diesel ikke forsvinner med det første.
– Langtransport vil være dieselbasert i mange år fremover. Infrastruktur tar tid. Men lokalt og regionalt er el allerede et svært godt alternativ.

Larvik Last og Buss har i dag 16 ansatte, inkludert lærlinger, og har flere ganger blitt kåret til årets servicepartner i MAN-systemet. Rundt 90 prosent av verkstedets arbeid er knyttet til MAN, men de håndterer alle merker og typer lastebiler, busser og hengere.
– Vi er kjent for allsidighet. Vi kan i utgangspunktet håndtere alt, sier Moland. Bedriften er også godkjent for montering av alkolås, TTK og fartsskriver – tjenester som er kritiske for mange transportbedrifter. – Vi sørger for at alt gjøres etter høyeste standard. Det handler om sikkerhet, kvalitet og tillit.

Til tross for et sterkt fagmiljø er rekruttering en av de største utfordringene.
– Yrkesfag har altfor lav prestisje, sier Moland. – Mange unge kommer ut av skolen uten å være forberedt på virkeligheten i et moderne verksted.
For dagens lastebilmekanikere handler jobben i stadig større grad om diagnose, data og teknologi.
– Dette er en trygg jobb med mye PC-arbeid. Vi trenger folk som kan stå bak PC-en like mye som under bilen.
Larvik Last og Buss har allerede utdannede teknikere på el-lastebil, og Moland beskriver det som en ny verden – men en verden alle må inn i.
– Fremtiden er utrolig spennende. Vi er klare.

Til tross for teknologiske skifter og nye drivlinjer, er én ting uforandret: relasjonene. – Vi kjenner kundene våre. Vi vet hva de trenger. Det gjør at vi kan levere en personlig service som betyr noe, sier Moland. Han mener dette – kombinasjonen av faglig tyngde, teknologisk kompetanse og menneskelig nærhet – er grunnen til at Larvik Last og Buss har holdt seg relevante i over to tiår. – Det har vært en fantastisk reise. Og vi er bare så vidt i gang, sier han med et smil.

Innlegget Larvik Last og Buss dukket først opp på Næringsnytt.

– Vi ser en endring på hvordan bedrifter vurderer risiko, sier daglig leder Tore Øverås i Laugstol. – Mer ekstremvær. Anlegg som krever spesialkompetanse. Flere cyber- og terrortrusler. Færre lokale folk med rett og tilgjengelig kompetanse. Forsyningssikkerheten på Østlandet har vært god, men industrien er i økende grad opptatt av:

Hva skjer dersom strømmen eller kommunikasjonen forsvinner midt på natten? For Øverås er svaret annerledes nå enn tidligere: – Det kan være vanskeligere å få tilgang til kvalifisert personell hvis uhellet er ute. Det kan få konsekvenser rundt HMS, omdømme og kostnader. Et moderne anlegg er avhengig av både strøm og kommunikasjon. Derfor opplever Laugstol en markant økning i etterspørselen etter sikker døgnkontinuerlig beredskap. – Industrien ønsker trygghet, ikke bare service. De vil vite at noen faktisk kommer når det smeller, sier Øverås.

Laugstol tilbyr i dag en vaktordning som gir bedrifter tilgang til høyspentkompetanse mellom klokken 16 og 07  hele året. – Mange virksomheter har ikke lenger store nok fagmiljøer tilgjengelig døgnet rundt. Tilgangen på energimontører er begrenset i regionen. Vaktordningen er rimeligere enn å ansette flere egne eller presse dagens bemanning enda mer, sier han. – Og når noe først skjer, kan hvert minutt være positivt for skadereduksjon. Et havari på et høyspentanlegg kan gi stans i produksjon, tap av kritiske prosesser og store indirekte kostnader. Det er ikke nødvendigvis feilen som skaper de største problemene, men tiden det tar før riktig kompetanse er på plass, sier Øverås. For mange kunder fungerer vaktordningen som en forsikring. Ikke mot at noe skjer, men mot at konsekvensene blir større enn nødvendig.

Men behovet stopper ikke ved høyspent. – Det er en tydelig trend: Strøm alene er ikke nok. Moderne anlegg er helt avhengige av intern lavspent, fiber, styringssystemer, overvåkning, automasjon og fjernkontroll. Du kan få høyspenningen tilbake, men hvis kommunikasjonen fortsatt er nede, kan styring og kontroll være svekket, sier han. Derfor vurderer Laugstol nå å utvide beredskapstilbudet. – Vi ser behov for beredskap på interne lavspentanlegg, kritisk fiberinfrastruktur, reserve- og nødstrømsløsninger og bedre vedlikeholds- og beredskapsplaner. Mange virksomheter har nødstrømsanlegg som nesten aldri brukes, og som få kjenner godt nok. Det er en risiko i seg selv, sier Øverås.

Han peker også på en annen utfordring: kompetanse. – Noe av det viktigste i denne satsingen handler ikke om teknologi, men om mennesker. Vi har et sterkt lokalt fagmiljø innen høyspent, lavspent, fiber, automasjon og veilys. Mange av våre folk har flere fagbrev og bred erfaring fra kritisk infrastruktur. Denne kompetansen er krevende å bygge opp, og lett å miste til andre segmenter. Gjennom en felles vaktordning kan flere virksomheter dele kostnaden ved å opprettholde et regionalt beredskapsmiljø. – Det gir kundene en konkurransedyktig pris, og det gjør at regionen beholder fagfolk som industrien faktisk er avhengig av, sier Øverås.

Laugstol utdanner også lærlinger og investerer tungt i neste generasjons fagmiljøer. – Det tar tid å bygge kompetanse som kan håndtere kritiske hendelser. Industrien trenger ikke bare strøm. Den trenger mennesker som kan gjenopprette den, sier han.
Og i en tid der risikoen øker og konsekvensene blir større, er Øverås tydelig på én ting: – Lokal døgnberedskap er ikke lenger en servicetjeneste. Det er en investering i robusthet. Det er bærekraft i praksis.

Innlegget Laugstol dukket først opp på Næringsnytt.

Kragerø Næringspark på Fikkjebakke i Sannidal er i ferd med å ta et nytt og viktig steg i utviklingen av regionens næringsliv.

Med sin strategiske plassering langs den nye E18-, midt mellom Oslo og Kristiansand, fremstår området som et av de mest spennende vekstpunktene for industri, logistikk og produksjon i Sør-Norge. Nå legges det ut nye tomter for salg – og interessen er allerede merkbar.
Daglig leder Asbjørn Pedersen har fulgt utviklingen tett gjennom flere år. Han beskriver næringsparken som et område som kombinerer beliggenhet, infrastruktur og fremtidsrettede rammevilkår på en måte som få andre steder kan matche.
«Vi ligger midt i et industrielt bindeledd mellom Østlandet og Sørlandet. Med den nye E18 som kommer rett forbi, får vi en tilgjengelighet som er helt unik. Det gir kortere transporttid, bedre logistikk og en synlighet som mange bedrifter vil ha stor nytte av,» sier Pedersen.

Nye tomter – store muligheter

Kragerø Næringspark tilbyr nå flere nye tomter i ulike størrelser. Disse er tilpasset både etablerte virksomheter og nye aktører som ønsker å bygge fra grunnen av. Fleksibiliteten er stor, og området er regulert for industri, lager, logistikk og produksjon.
«Vi merker at mange bedrifter nå ser etter lokasjoner som gir dem både plass og fremtidige muligheter. Her får de begge deler. Tomtene ligger rett ved E18, vi har god infrastruktur, og kommunen er kjent for i næringsvennlig saksbehandling. Det gjør etableringsprosessen langt enklere enn mange andre steder,» sier Pedersen.
Han understreker at området allerede huser en rekke solide aktører innen entreprenørvirksomhet, industri, transport og teknologi. Over 30 bedrifter og rundt 300 ansatte har sin arbeidsplass her i dag. «Det betyr at nye aktører ikke kommer til et tomt område, men inn i et levende næringsmiljø med kompetanse, samarbeid og vekstvilje,» sier han.

Lagerseksjoner på vei

– interessen kom før tegningene
I tillegg til tomtene planlegges det nå et nytt bygg med lagerseksjoner som skal selges. Dette blir et moderne bygg med fleksible enheter som passer både småbedrifter, håndverkere, nettbutikker og private som trenger ekstra plass.
Pedersen smiler når han forteller om responsen.

«Vi har faktisk fått flere henvendelser allerede – før vi har vist folk tegninger av bygget. Det sier litt om etterspørselen i markedet. Mange ønsker seg en trygg, moderne og lett tilgjengelig lagerløsning, og her får de det midt i et område som er i sterk vekst,» sier han.

Han forventer at seksjonene vil bli populære, og at bygget vil bidra til å styrke mangfoldet av virksomheter i næringsparken ytterligere.

Et område bygget for fremtiden

Kragerø Næringspark har flere kvaliteter som gjør området attraktivt for både små og store aktører:

Pedersen mener at kombinasjonen av beliggenhet, infrastruktur og utviklingsmuligheter gjør Fikkjebakke til et av de mest lovende næringsområdene i regionen.
«Vi ser at bedrifter i større grad enn før tenker strategisk rundt plassering. De vil ha kort vei til markedene sine, god tilgang på transport og et område som er rigget for vekst. Det får de her,» sier han.

Invitasjon til nye aktører

Kragerø Næringspark ønsker nå å komme i dialog med bedrifter som vurderer å etablere seg i regionen. Pedersen legger ikke skjul på at han har store ambisjoner for området.

«Vi ønsker aktører som vil være med å bygge fremtidens industri. Her får de ikke bare plass – de får muligheten til å bli en del av et større miljø med felles ambisjoner. Det er nå utviklingen virkelig skyter fart, og vi ønsker flere med på laget,» sier han.

Med over 300 mål med tomter og en ny E18 på vei, står Kragerø Næringspark foran en historisk mulighet. For bedrifter som vil posisjonere seg for fremtiden, kan Fikkjebakke være stedet der det hele begynner.

Innlegget Kragerø Næringspark på Fikkjebakke dukket først opp på Næringsnytt.

Det finnes steder i Porsgrunn som nekter å utvikle seg på den kjedelige måten. Karjolen er ett av dem. Her har de klart det umulige: å bevare sjela til en brun pub fra en tid da øl kostet 38 kroner og folk fortsatt snakket sammen – samtidig som de har bygget et fullblods restauranthus rundt den. Nå med egen pizzarestaurant, egen inngang på baksiden og et tilbud som treffer absolutt alle.

Og som om ikke det var nok: 15. august braker Porsgrunn Ska og Reggae-festival løs igjen. Den ukuelige optimisten Pål Berby lover solskinn, topp stemning og en spennende line-up, og prater seg varm om det svenske reggaebandet Svenske Akademien – legender som ifølge Pål leverer varene hver eneste gang.

Når du spør Pål hvordan de havnet i pizzabransjen, får du et svar som forklarer alt og ingenting: – Vi begynte i helt feil ende. Vi kjøpte ovnen først.
Det er en strategi som ville fått enhver italiensk pizzabaker til å rive av seg forkleet i protest, men på Karjolen er det helt naturlig. Pål skylder på Pippi Langstrømpe, og mener at den uheldige påvirkningen fra svensk barne‑TV har gjort at både han og puben har adoptert det velkjente mottoet: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.» Og det er vanskelig å argumentere mot. For etter et år med intens forskning – og vi snakker faktisk forskning, ikke sånn «vi prøvde litt på kjøkkenet»-forskning, sitter alt som et skudd. Det har vært lange netter, prøving og feiling, med ett klart mål: å servere perfekt napolitansk pizza.
Midt i dette står Tove Nystrand som en bauta. «Mor Tove» har, som pizza-
verdenens Hercule Poirot, knekt pizza-deigens mysterier. Hun er like rolig som Pål er entusiastisk, og når hun sier «nå funker alt», da funker alt.

– Utfordringen har vært å få pizzaen til å smake likt hver gang, sier hun.
– Det er mye mer komplisert enn folk tror. Deig, gjær, temperatur, luftfuktighet, alt spiller inn.
Resultatet? Lokalpressen, som ifølge onde tunger tilbringer mer tid på Karjolen enn i redaksjonslokalene trillet en sekser på terningen. Telemarksavisa erklærte pizzaen som Porsgrunns beste, og det er ikke småtteri fra en gjeng som tradisjonelt er langt mer interessert i øl enn i fast føde.

Karjolen har også innført kveldspizza. Det er en forretningsmodell så slu at den burde vært pensum på BI.
Alle vet at man blir sulten etter en pils eller fem. Når pizzalukta begynner å sive ut i lokalet en time før stengetid, er resten ren automatikk. Perfekt nachspielmat og i sterk motsetning til mye av det som uærbødig omtales som «fyllemat», smaker dette faktisk godt også før klokka passerer midnatt.
Jeg besøkte en gang et av de mer tradisjonelle nattmatstedene på dagtid. Det gjør jeg aldri igjen. Det var en tankevekker som fortsatt holder meg våken enkelte netter.
Karjolen er fortsatt først og fremst en tradisjonell pub i hjertet av Porsgrunn. En plass der den gode samtalen dyrkes, der husbandet spiller gjennom hele sommeren, og der kulturprisvinnerne fra 2018 fortsatt holder koken og stadig utvikler produktet. Men nå er det også et sted for pizza-julebord, firmafester, bursdager og som Pål er tydelig på å understreke; Karjolen er den perfekte møteplassen for bedrifter, Pål forklarer at de har alt av teknisk utstyr og at de skreddersyr alt, inkludert livemusikk.
Konklusjon: Karjolen gjør som Karjolen alltid har gjort. De gjør ting på sin egen måte. Litt baklengs, litt impulsivt, men alltid med hjertet først. Og resultatet? Et sted som er like mye institusjon som pub, nå med en pizza som muligens er den beste som serveres i Grenland
akkurat nå, og en festival som har begynt å kaste lange skygger inn i den norske festivalsommeren.

KARJOLEN PUB

Adresse: Sverresgate 19, 3921 Porsgrunn
Telefon: +47 46 50 22 59
Mail: post@karjolenpub.no
Web: karjolenpub.no
Åpningstider:
Pubben: Mandag til fredag: 16.00 – 02.30
Lørdag: 14.00 – 02.30 Søndag: 14.00 – 02.00
For bestilling av pizza ring 909 72 278
Man-fre 16 – 21 Lørdag 14 – 21 Søndag 14 – 21
facebook.com/karjolenpub/
instagram.com/karjolenpubogpizza/

Innlegget Karjolen pub dukket først opp på Næringsnytt.

Industriuka i Porsgrunn vokser seg stadig større og er i ferd med å ta en sentral posisjon blant Norske industribedrifter – slik Arendalsuka har blitt det for det politiske Norge.

Dette er en ekte industrifest: en arena der hele verdikjeden, fra etablerte industrigiganter til nyskapende oppstartsselskaper, investorer, ungdomsbedrifter og teknologimiljøer, møtes for å forme fremtidens industri og næringsliv. «Bærekraftig» omstilling, «grønn» teknologi, energiproduksjon og digitalisering løftes opp og frem, og arrangementet fremstår som en retningsgivende arena for utviklingen av norsk industri.
I Næringsnytt er vi begeistret over at forskning, utvikling og innovasjon preger programmet. Vi har lenge etterlyst en kraftig satsing på disse temaene. Samtidig deler vi arrangørens visjon om å være en pådriver for industriell utvikling, men etterlyser en langt mer realistisk tilnærming til de politiske og økonomiske rammebetingelsene for norsk industri.

Norsk industri trenger mer enn ambisiøse mål, festtaler og floskler – den trenger en troverdig plan for langsiktig energiforsyning og konkurransekraft. Så lenge hele grunnpremisset for Industriuka handler om det «grønne skiftet», legger dette store begrensninger på arrangementets mulighet til å bli en viktig aktør i samfunnsplanleggingen. I møte med en stadig mer påtrengende virkelighet kan arrangementet simpelthen risikere å bli irrelevant.
Ved å bryte ut av det grønne buret kan Industriuka utvikle seg til en ledende arena for samfunnsplanlegging i årene som kommer. Vi trenger en debatt-arena som forholder seg til virkeligheten, ikke til grønn ideologi og utopiske klimamål. Det grønne skiftet slik det fremstår nå, er etter vår mening verken grønt, bærekraftig eller egnet for å opprettholde kraftkrevende industri.
Det grønne skiftet har vært en kostbar fiasko i Tyskland. Industriflukt, resesjon og energikrise preger landet, og nå bygges det nye gasskraftverk for å sikre stabil energiforsyning. Stadig flere politikere innrømmer at det var en tabbe å stenge de tyske kjernekraftverkene.

Det som skjer i europeisk politikk nå, er et folkelig opprør mot et grønt skifte som har vist seg økonomisk, sosialt og industrielt uholdbart. I Tyskland gjorde AfD sitt beste valg noensinne med
20,8 %. I Storbritannia opplevde Reform UK en historisk valgframgang med
1 431 nye seter i lokalvalgene. I Norge er Fremskrittspartiet i sterk vekst, med en nasjonal oppslutning på 29,2 % i mai 2026. Tre land, tre partier – men én fellesnevner: velgere som sier nei til det grønne skiftet slik det fremstår nå.

Europa har gått i front for en grønn omstilling som i praksis har skapt høyere energipriser, svekket industri og økt avhengighet av Kina. EU-kommisjonen slår fast at europeiske husholdninger og bedrifter betaler 2–4 ganger mer for gass og strøm enn konkurrentene i andre store økonomier.
Over de siste 20 årene har det økonomiske gapet mellom USA og Europa vokst dramatisk. Europa har hatt høyere energipriser, svakere industrikraft og lavere vekst enn sine handelspartnere. Dette er en realitet som nå slår inn i europeisk politikk med full kraft. Tyskland er en så lenge Europas industrielle lokomotiv , men landet har opplevd en massiv politisk reaksjon. AfD vokser særlig i regioner som rammes hardest av industriell nedbygging og høye energipriser. I Storbritannia har Reform UK tatt store deler av arbeiderklassens tidligere bastioner. Labour mistet kontrollen over 36 kommuner, og Reform UK tok makten i flere tradisjonelle Labour-områder.

Dersom Norge fortsetter å operere innenfor de samme rammebetingelsene som EU – høye energipriser, anti-industriell klimapolitikk og en defensiv holdning til kjernekraft, er vi dømt til industriell tilbakegang.
I Næringsnytt mener vi at norsk industri må gjøre det Europa ikke våger: bryte seg ut av det grønne buret. Det grønne skiftet har fungert som sirenenes sang – vakkert i teorien, dødelig i praksis. De som følger lyden ukritisk, ender på skjæret.
Under hele Industriuka ligger energi-spørsmålet som et underliggende premiss for mange av debattene. I Næringsnytt mener vi at spørsmålet om vår fremtidige energiproduksjon burde vært langt høyere på agendaen. Det unyanserte fokuset på «bærekraft» i form av vind og sol og regjeringens urealistiske klimamål burde utfordres. En reell debatt om kjernekraft, gasskraft og om klimamålene faktisk kan nås, hadde vært både spennende og betimelig.

I en tid med økende geopolitisk uro, der utenrikspolitisk ustabilitet og nye ekspanderende stormakter endrer spillereglene, er det nødvendig at vi tar kontroll over vår egen energiforsyning. Det er lett å argumentere for at det er uklokt å gi utenlandske aktører – ikke minst kineserne, som har full kontroll over sol- og vindkraftverdikjeden – dominans over vår energiforsyning og nær halvparten av vår bilpark.
En ærlig, faglig orientert debatt om dette vil styrke konkurranseevnen i industrien og gi grobunn for konstruktive løsninger, særlig om vi samtidig fokuserer på utnyttelsen av egne ressurser, for eksempel ved å investere i mineralforekomstene på fensfeltet.

Hele Næringsnytts misjon er å fremheve de unike kvalitetene til industrien, byene og næringslivet i Grenland. Derfor omfavner vi Industriukas ambisjon om å styrke Grenland som Norges industrielle hovedstad. I en stadig mer digital og globalisert verden, hvor sikker drift og kontroll over egen energiforsyning blir essensielt, vil dette arrangementet spille en nøkkelrolle.
Det er vår overbevisning at en reell debatt om energiløsninger som kjernekraft og gasskraft ikke bare vil bringe bransjen nærmere en bærekraftig fremtid, men også sikre at vi ikke mister konkurransekraften inter-nasjonalt.
Industriuka beskriver seg selv som «dedikert til grønn industri og bærekraftige løsninger». Dette lød flott i 2018. Virkeligheten har siden tatt igjen de grønne fantasiene – en front mot front-kollisjon med realitetene. Industriuka bør være arrangementet som har kraft til å målbære denne kritikken og denne nytenkningen. Da tar de en ledende posisjon i Europa. Det grønne skiftet slik det har blitt faset ut i Europa har vært en økonomisk katastrofe. Vi trenger miljøer som peker på at keiseren faktisk er naken, og som sier det med utestemme. Det er vårt håp at Industriuka tar denne posisjonen.

Bare slik kan dette flotte arrange-mentet beholde sin relevans.

Innlegget Industriuka i Porsgrunn dukket først opp på Næringsnytt.