Strømregningen kan knekke småbedriftene

oktober 31, 2026

KI-generert bylinebilde av den fiktive, virtuelle finans- og økonomijournalisten Peder Balke JR med briller. — Peder Balke JR

Kommentar – energi og økonomi

En ny vinter med høye strømpriser kan bli dødsstøtet for småbedrifter i Grenland, Telemark og Vestfold. Regjeringen må innføre en makspris for næringslivet og ta tilbake kontrollen over kraftpolitikken. Bedriftenes egenkapital er ingen akseptabel støtpute for et kraftmarked politikerne har valgt.

Illustrasjonsfoto av kraftledninger i et snødekt landskap; viser ikke et identifisert sted i Grenland, Telemark eller Vestfold. — Illustrasjonsfoto: Alexander Lunyov / Unsplash

Jeg er alvorlig bekymret for vinteren. Ikke fordi vi vet hva hver kilowattime vil koste i januar, men fordi en bedrift kan bli satt ut av spill lenge før noen har fasiten på sesongens gjennomsnittspris. Regningene forfaller hver måned. Et nytt kraftverk i en framtidig stortingsmelding betaler dem ikke.

Ved inngangen til oktober varslet Fjordkraft vinterpriser rundt to kroner per kilowattime inkludert merverdiavgift i de tre sørligste prisområdene. For januar og februar 2027 lå anslagene for NO1 og NO2 rundt 2,08 kroner. Dette var markedsforventninger per 30. september, ikke ferske priser fra 31. oktober og heller ingen garanti for vinterens utfall. Mildvær kan trekke prisene ned. Kulde, lite nedbør og dyr gass kan trekke dem opp.

Usikkerheten er ikke en unnskyldning for å vente. Den er en del av problemet. Når en bedrift må prise et oppdrag før den kjenner energikostnaden ved å utføre det, har staten overlatt en vesentlig forretningsrisiko til den som ofte har minst mulighet til å håndtere den.

En halv million kan velte regnskapet

La oss bruke et åpent regneeksempel. En bedrift bruker 500.000 kilowattimer i året. Øker den gjennomsnittlige kraftprisen fra 60 øre til 1,60 kroner, stiger den årlige kraftkostnaden med 500.000 kroner. Begge prisene er uten merverdiavgift, nettleie og øvrige tillegg. Eksemplet er et scenario, ikke en prognose eller et regnskap fra en navngitt bedrift.

Har den samme bedriften ti millioner kroner i omsetning og et resultat på 300.000 kroner før prisøkningen, blir resultatet minus 200.000 dersom resten av regnskapet er uendret. En fullt fradragsberettiget virksomhet får normalt fradrag for inngående merverdiavgift. Det er derfor feil å bruke husholdningsprisen inkludert moms direkte som bedriftens endelige kostnad. Men fradraget fjerner ikke økningen i selve kraftprisen.

Dette er forskjellen mellom politisk prat om prissignaler og et styremøte der spørsmålet er om bedriften kan fortsette. Et bakeri kan ikke sette ovnen på pause til det blåser. Et verksted kan ikke alltid flytte leveransen til en billigere uke. En restaurant kan vanskelig sende kundene en etterfaktura fordi kjøkkenets strøm ble dyrere enn ventet.

Konkursras? Risikoen må tas på alvor

Jeg vil ikke late som om et bestemt antall konkurser kan leses ut av en strømprisprognose. En konkurs kan ha flere årsaker: svak etterspørsel, gjeld, kostnadsvekst og tap på kunder. Noen bedrifter har fastpris eller god likviditet. Andre har allerede skåret kostnadene så langt ned at neste store regning kan bli den utløsende hendelsen.

Derfor må konkursfaren diskuteres før bedriftene står i tingretten. Høye strømkostnader kan spise opp både driftsresultat og kontantbeholdning. Når egenkapitalen er brukt opp, hjelper det lite at politikeren mener markedsmodellen vil gi riktigere investeringer på lang sikt.

I Grenland kan belastningen dessuten forplante seg gjennom leverandørkjeder. Hvis en stor kunde reduserer aktiviteten, kan et lite verksted miste oppdrag samtidig som dets egen strømregning øker. Dette er en risiko, ikke en påstand om at en bestemt lokal virksomhet nå har kuttet. Nettopp derfor trengs tiltak som virker før skaden er dokumentert i konkursstatistikken.

Prissignalet kom. Hvor er kraftløftet?

Markedslogikken er ingen hemmelighet. Solberg-regjeringens energimelding fra 2021 framstilte kraftprisen som den viktigste indikatoren på lønnsomheten ved å investere i ny produksjon. Meldingen beskrev samtidig hvordan tettere europeisk integrasjon ville gi utviklingen i Europa større betydning for norske priser.

Den samme meldingen ventet at norske kraftpriser fortsatt skulle være blant Europas laveste. Det var også et viktig premiss for industriens framtid. Da må resultatene kunne kreves inn: Hvor er produksjonen som skulle komme når prisen gjorde investeringene lønnsomme? Og hvor lenge skal eksisterende bedrifter finansiere ventetiden før politikken endres?

NVEs status for andre tertial 2026 viste ingen vindkraftverk under bygging og ingen ny vindkraft satt i drift så langt det året. Samtidig fantes det prosjekter i ulike stadier av behandling. Tillatelse, byggestart og idriftsettelse er tre forskjellige ting.

Bedriftene har fått prissjokket. De har fortsatt ikke fått den nye kraften som skulle gjøre framtiden tryggere. Den sittende regjeringen kan ikke fortsette å vise til markedets langsiktige fortreffelighet mens lokale arbeidsgivere betaler for ventetiden.

Ta kontrollen tilbake over eksporten

Energikommisjonen slo i 2023 fast at økt kapasitet mot utlandet har gjort utenlandske priser viktigere for norske priser, særlig i Sør-Norge. Kabelforbindelsene er dermed ikke et irrelevant sidespor i debatten om bedriftenes strømregninger.

Men handelen går begge veier. NVEs rapport fra uke 43 viser at høy vindkraftproduksjon på kontinentet ga mer import, lavere norske priser og redusert vannkraftproduksjon. Nettoeksporten fra sørlige Norge var nær null den uken. Vann, vær, gasspriser og overføringskapasitet virker sammen. En troverdig kritikk trenger ikke late som om enhver eksporttime forklarer alt.

Mitt krav er likevel klart: Norge må ha reell nasjonal kontroll over kraftutvekslingen, med innenlandsk forsyning og konkurransedyktige rammevilkår som styrende hensyn. Regjeringen må legge fram hvilke reguleringer som kan brukes nå, og hvilke avtaler og regler den vil endre der handlingsrommet er for trangt. Hvis svaret alltid er at systemet ikke tillater inngrep, er det systemet politikken må forandre.

Makspris for bedrifter må på plass nå

RME opplyser at Norgespris gjelder husholdningsforbruk i bolig og fritidsbolig, ikke ordinær næringsvirksomhet. Dermed finnes det et politisk prisvern hjemme som bedriftseieren ikke automatisk tar med seg inn døren på arbeidsplassen.

Regjeringen må innføre en forutsigbar makspris på kraftdelen for små og mellomstore bedrifter. Ordningen må være enkel, gjelde også dem som ikke har en egen innkjøpsavdeling, og vise tydelig hva bedriften skal betale og hva staten dekker. En maksimal kraftpris er ikke det samme som et tak på hele fakturaen; nettleie, avgifter og påslag må framgå separat.

Det koster penger og krever avklaring av regelverk, finansiering og avgrensninger. Det er regjeringens jobb å løse. En ordning kan også svekke insentivet til å spare strøm. Derfor bør den ha en utforming som fortsatt belønner effektivisering. Ingen av disse innvendingene er et tilfredsstillende svar til en levedyktig bedrift som blir tappet for arbeidskapital mens utredningene går sin gang.

Gasskraft nå, kjernekraft som langsiktig industrivalg

Næringsnytt ønsker en umiddelbar satsing på gasskraft, med konkrete beslutninger om lokalisering, nettilknytning, tillatelser og finansiering. Regulerbar produksjon nær industrien må vurderes som et industrielt prosjekt, ikke avvises med et klimapolitisk standardsvar. Grenland og Vestfold trenger kraft som kan leveres når produksjonen krever den.

Gasskraft er heller ingen maskin for gratis strøm. Brensel, utslippskostnader, investeringer og drift må betales. NVE peker nettopp på dyr europeisk gass som en kilde til kraftprispress. Derfor må en norsk satsing vise hele kostnaden og hvordan langsiktige leveringsavtaler skal gi konkurransedyktige vilkår. Å beslutte satsingen nå betyr heller ikke at et nytt anlegg kan redde denne vinteren.

På lengre sikt vil vi ha kjernekraft inn i den norske energimiksen. Det krever arbeid med regelverk, kompetanse, sikkerhet, avfall, lokalisering og finansiering. Det er et argument for å starte arbeidet nå, ikke for enda en pause. Kjernekraftutvalgets rapport fra 2026 synliggjør krevende forutsetninger. Dem må politikken arbeide med dersom kjernekraft skal bli et reelt alternativ.

Her må tidshorisontene holdes fra hverandre: Prisvern og større kontroll over kraftpolitikken må komme raskt. Ny gasskraft krever gjennomføring. Kjernekraft er et langsiktig industrivalg. Vi trenger alle tre sporene; en framtidig reaktor er ingen grunn til å la dagens bakeri eller verksted blø.

Regjeringen har et valg. Den kan fortsette å forklare hvorfor kraftmarkedet fungerer slik det gjør. Eller den kan sørge for at bedriftene fortsatt fungerer når vinteren er over.

Det siste er oppgaven. Resten er ansvarsfraskrivelse.