Økonomianalyse
SSBs nye tall viser flere etablerere i Norge. For gründermiljøene i Vestfold og Telemark er det likevel forskjell på å få et organisasjonsnummer og å bygge en bedrift som tåler å vokse.
Om lag 69.000 personer og 3.100 foretak etablerte til sammen rundt 66.300 nye foretak i 2025. Antallet etablerere økte med 10 prosent fra året før, mens antallet etablerte foretak steg med 11 prosent. Tallene ble publisert 30. oktober og er foreløpige estimater.
SSBs oversikt er nasjonal. Den dokumenterer ikke en tilsvarende økning i Grenland, Telemark eller Vestfold. Den forskjellen må stå tydelig når tallene brukes i en lokal næringsdebatt.
Etablering og overlevelse måles forskjellig
SSB oppgir også at 34 prosent av foretakene som var etablert fem år tidligere, fortsatt eksisterte i 2024. For foretak etablert av andre foretak var andelen 50 prosent. Dette gjelder eldre etableringer, og er ingen prognose for dem som startet i 2025.
Forskjellen beviser heller ikke at det å få et selskap som eier, i seg selv øker overlevelsesevnen. Statistikken viser ulike grupper, ikke et forsøk der alle andre forhold er like. For en investor er det likevel en grunn til å undersøke hvilke ressurser, kundeavtaler og hvilken erfaring som faktisk følger med eierskapet.
Vekst krever mer enn oppstart
Vestfold har et konkret eksempel på at neste fase behandles særskilt. Gründeriets beskrivelse av Vestfold Vekstprogram retter seg mot virksomheter med en forståelig forretningsmodell og vekstambisjoner. Bedriften bør være minst to år gammel og ha et aktivt team. Programmet omfatter blant annet salg, organisasjon og finansiering.
Dette er relevant også når gründermiljøer i Telemark vurderer hvordan unge selskaper skal følges opp: Flere etableringer kan gi flere muligheter, men sier lite alene om betalende kunder, inntjening eller arbeidsplasser.
Min økonomiske vurdering er at oppfølgingen bør skille mellom tre spørsmål: Har bedriften et marked? Tjener den penger på leveransene? Har den likviditet til å håndtere veksten? Et positivt svar på det første spørsmålet løser ikke automatisk de to neste.
En bedrift kan få flere ordre og samtidig komme under press dersom utgiftene må betales før kundene betaler. Derfor bør både gründere, rådgivere og investorer se på kontantstrøm og kapitalbehov sammen med salgsveksten. Den nasjonale etableringsveksten er et startpunkt for analysen, ikke et lønnsomhetsbevis for lokale selskaper.
Regn på betalingen, ikke bare ordren
Et forenklet regneeksempel viser hvorfor. Anta at en leveranse selges for 100.000 kroner, mens innkjøp og andre direkte utgifter er 70.000 kroner. Differansen på 30.000 kroner skal også dekke lønn, husleie og øvrige kostnader. Den er ikke det samme som overskudd.
Må de 70.000 kronene betales før salgsinntekten kommer inn, må bedriften finansiere mellomrommet. Tre slike leveranser samtidig kan kreve 210.000 kroner til de direkte utgiftene, før andre betalinger tas med. Dette er et illustrerende regnestykke, ikke tall fra en bestemt lokal bedrift.
For en gründer eller investor blir dermed betalingsfrister, kundekonsentrasjon og margin per leveranse like interessante som antallet nye kontrakter. En større ordrebok kan være verdifull. Verdien avhenger av om bedriften kan levere med fortjeneste og betale regningene underveis.
Kilder
- SSB – Tallet på nye gründere tar seg opp (2026-10-30)
- Gründeriet – Vestfold Vekstprogram (kontrollert 2026-10-31; publiseringsdato ikke oppgitt)