Kommentar
Arbeidsgivere som etterlyser erfaring, må også være villige til å gi noen den første. Småjobbene i Tønsberg viser en konkret inngang til arbeidslivet. Nå bør flere bedrifter åpne døren.
Det er lett å etterlyse unge som møter presis, tar ansvar og kjenner arbeidslivet. Vanskeligere blir det når den samme ungdommen ber om en første jobb og får spørsmål om tidligere erfaring. Noen må bryte den sirkelen.
Vestfold fylkeskommune presenterte 4. november småjobbordningen i Tønsberg. Mellom 30 og 40 ungdommer får til enhver tid prøve seg i arbeid. De fleste jobber rundt tolv timer i måneden, blant annet på ungdomsklubber, Fellessverket og i private bedrifter.
Dette er beskjedne timetall. Nettopp derfor er ordningen interessant. En første avtale om noen konkrete oppgaver kan være mer overkommelig enn spranget rett inn i en omfattende stilling.
En oppgave er mer enn et slagord
En rake, en avtalt arbeidstid og en voksen som følger opp, er lite spektakulært. Men det gir noe et prosjektseminar ikke kan dele ut: erfaring med å gjøre en jobb for andre. En attest for faktisk arbeid er også noe annet enn en oppfordring om å tro på seg selv.
Kommunens ordning er ikke ny. Fylkeskommunen viser den fram som et tiltak Våre unge Tønsberg kan bygge videre på. Det er en fornuftig tilnærming. Et fungerende tilbud bør ikke måtte få nytt navn og ny prosjektorganisasjon hver gang politikken trenger en lansering.
Men en hyggelig presentasjon dokumenterer ikke at ungdommene senere kommer i varig jobb. Her må kommunen være mer ambisiøs enn å telle deltakere. Den bør følge med på hvem som går videre, hvilke oppgaver som fungerer, og hvor overgangen stopper.
Arbeidsgiverne har også en jobb
For næringslivet i Vestfold er utfordringen konkret: Finnes det avgrensede oppgaver som kan gi en uerfaren ungdom en reell start, med forsvarlig opplæring og oppfølging? Spørsmålet bør stilles før neste tale om mangel på folk.
Innvendingen er åpenbar. Små bedrifter har ikke en egen avdeling som kan følge opp enhver ny medarbeider. Opplæring tar tid, og feil kan koste penger. Det er derfor kommunen og arbeidsgiveren må avklare oppgaver, ansvar og kontaktperson før ungdommen møter opp.
Det er også avgjørende at småjobber blir en inngang til ordinært arbeid, ikke en permanent venteplass. Ungdom trenger ordentlige forventninger og oppgaver de kan mestre. Bedriftene trenger forutsigbarhet. Begge deler krever at noen faktisk tar ansvar for oppfølgingen.
Mål neste skritt
Kommunen bør kunne vise om tilbudet gir deltakerne noe å bygge videre på. Bedriftene bør kunne si hva de trenger for å bidra. Og politikerne bør spørre etter dette før de bestiller enda et nytt navn på arbeidet mot utenforskap.
Det første arbeidsforholdet trenger ikke være stort for å være viktig. Men det må være reelt. Den som krever erfaring av alle, bør være forberedt på å gi noen deres første attest.