Kommentar
Grenland samles i kveld for å snakke om kampen om arbeidskraften. Det avgjørende kommer etter møtet: Hvem gjør hva, når skal det være gjort, og hvordan vet vi om folk faktisk blir?
Grenland Næringsforening har satt rekruttering på dagsordenen ved Teater Ibsen tirsdag 3. november. Programmet omfatter kommunal næringsutvikling, erfaringer fra Vekst i Grenland og Sykehuset Telemarks arbeid med kompetanse og internasjonal rekruttering. I panelet er blant andre ABB, Bratsberg og ENRX representert.
Det er en relevant sammensetning. Arbeidsgivere, kommune og kulturaktører påvirker ulike deler av det samme valget: om et menneske vil arbeide og leve her. Men en god deltakerliste er bare begynnelsen.
Gi folk en faktisk inngang
Jeg vil høre mindre om hvor attraktive vi ønsker å være, og mer om hva en nyansatt møter den første mandagen. Finnes det en navngitt person som følger opp? Har arbeidsgiveren satt av tid til opplæring? Får den som kommer utenfra hjelp til å forstå arbeidsplassen og regionen?
Dette er spørsmål arbeidsgiverne selv må svare på. Det blir for lettvint å legge hele ansvaret på kommunal profilering. En bedrift som lover utviklingsmuligheter i annonsen, må kunne vise hvordan de ser ut i arbeidsuken.
Det samme gjelder kandidater som allerede bor her. Kampen om kompetanse bør også handle om å utvikle egne ansatte, åpne døren for folk med andre erfaringer og vurdere hvilke krav i stillingsannonsen som faktisk er nødvendige. En lang ønskeliste kan være en bekvem erstatning for vilje til opplæring.
Sett navn under tiltakene
Arrangøren varsler at møtet skal gi et innblikk i et felles arbeid for Grenlands attraktivitet, med utrulling av konkrete tiltak i 2027. Da bør aktørene også offentliggjøre ansvar, tidsplan og mål når tiltakene er klare. Regionens bedrifter trenger noe de kan koble seg på.
Min målestokk er enkel: Hvor mange arbeidsgivere deltar i mottaksarbeidet? Blir nye medarbeidere fulgt opp etter tre og tolv måneder? Hvilke erfaringer får oss til å endre kurs? Antall visninger av en kampanjefilm kan være interessant, men sier lite om hvorvidt en ny kollega finner seg til rette.
Samarbeid må gjøre jobben enklere
Motargumentet er rimelig: Små bedrifter har verken egen HR-avdeling eller tid til å bygge et komplett mottaksapparat. Nettopp derfor kan samarbeid ha verdi. Felles møteplasser, kontaktpunkter og deling av erfaringer kan gjøre oppgaven mer overkommelig.
Men samarbeidet må gi den enkelte arbeidsgiveren praktisk hjelp. Det må ikke bli et ekstra møteledd som først og fremst trenger flere møter. Noen må ha mandat til å følge opp det alle er enige om.
Kveldens samtale kan bli nyttig. Prøven kommer når stolene er ryddet bort: om arbeidsgiverne og de regionale aktørene gjør det enklere å komme inn, lære jobben og bli værende. Folk kan lokkes hit med en fortelling. De blir for en hverdag som fungerer.