Kommentar
Telemark trenger penger til både veier og bedrifter. Nettopp derfor må politikerne vise hva de gir avkall på før de flytter kraftpenger fra utviklingsfondet inn i fylkesbudsjettet.
Det er fristende å lete i fond når driftsbudsjettene strammes til. Penger som står på konto, ser mindre påtrengende ut enn hull i veien eller en bussrute som står i fare. Men et næringsfond kan ikke vurderes bare ut fra hvor mye det har til gode.
I budsjettforslaget for 2027 ber fylkesdirektøren om en gjennomgang som kan frigjøre deler av kraftinntektene til Telemark Utviklingsfond. Halvparten nevnes som et eksempel. Det er et forslag som fortjener en grundig politisk debatt.
Vis alternativene
Veier, kollektivtransport og utdanning er viktige for næringslivet. Ingen bedrift lever av støtteordninger alene. Dårlige transportforbindelser og mangel på kompetanse kan ødelegge mer enn et tilskudd klarer å rette opp.
Det gir likevel ikke fylkeskommunen blankofullmakt til å behandle utviklingsmidler som en ekstra budsjettreserve. Politikerne bør kreve en oversikt over hvilke næringsprosjekter fondet kan finansiere, hvor store framtidige forpliktelser det har, og hvilke tiltak som må vike ved en omlegging.
Så må den andre siden av regnestykket på bordet: Hvilke konkrete investeringer skal få pengene? Hvor stor er nytten, og hvem får den?
Kraftkommunene må bli hørt
Fondet har et uttrykkelig utviklingsformål og skal særlig bidra i næringssvake områder og kommuner med folketallsnedgang. Den geografien må være synlig også i diskusjonen om en ny pengebruk.
En bred fylkeskommunal prioritering kan være god politikk. Men det må kunne forklares hvorfor den er bedre enn tiltakene pengene ellers ville ha finansiert. At noe kommer «hele Telemark» til gode, er begynnelsen på en begrunnelse. Resten må vises med konkrete prosjekter og beløp.
De publiserte vedtektene forutsetter avtale mellom partene ved endringer. Det understreker at dette er et felles politisk ansvar.
Fylkestinget bør be om to åpne regnestykker før det velger: ett for investeringene som blir mulige, og ett for næringsutviklingen som må vente. Først da vet innbyggerne hva omleggingen faktisk koster.
Faktagrunnlag: Budsjettforslaget for 2027, trykt side 35 og fondets vedtekter. Vurderingene er kommentatorens.