Laugstol

– Vi ser en endring på hvordan bedrifter vurderer risiko, sier daglig leder Tore Øverås i Laugstol. – Mer ekstremvær. Anlegg som krever spesialkompetanse. Flere cyber- og terrortrusler. Færre lokale folk med rett og tilgjengelig kompetanse. Forsyningssikkerheten på Østlandet har vært god, men industrien er i økende grad opptatt av:

Hva skjer dersom strømmen eller kommunikasjonen forsvinner midt på natten? For Øverås er svaret annerledes nå enn tidligere: – Det kan være vanskeligere å få tilgang til kvalifisert personell hvis uhellet er ute. Det kan få konsekvenser rundt HMS, omdømme og kostnader. Et moderne anlegg er avhengig av både strøm og kommunikasjon. Derfor opplever Laugstol en markant økning i etterspørselen etter sikker døgnkontinuerlig beredskap. – Industrien ønsker trygghet, ikke bare service. De vil vite at noen faktisk kommer når det smeller, sier Øverås.

Laugstol tilbyr i dag en vaktordning som gir bedrifter tilgang til høyspentkompetanse mellom klokken 16 og 07  hele året. – Mange virksomheter har ikke lenger store nok fagmiljøer tilgjengelig døgnet rundt. Tilgangen på energimontører er begrenset i regionen. Vaktordningen er rimeligere enn å ansette flere egne eller presse dagens bemanning enda mer, sier han. – Og når noe først skjer, kan hvert minutt være positivt for skadereduksjon. Et havari på et høyspentanlegg kan gi stans i produksjon, tap av kritiske prosesser og store indirekte kostnader. Det er ikke nødvendigvis feilen som skaper de største problemene, men tiden det tar før riktig kompetanse er på plass, sier Øverås. For mange kunder fungerer vaktordningen som en forsikring. Ikke mot at noe skjer, men mot at konsekvensene blir større enn nødvendig.

Men behovet stopper ikke ved høyspent. – Det er en tydelig trend: Strøm alene er ikke nok. Moderne anlegg er helt avhengige av intern lavspent, fiber, styringssystemer, overvåkning, automasjon og fjernkontroll. Du kan få høyspenningen tilbake, men hvis kommunikasjonen fortsatt er nede, kan styring og kontroll være svekket, sier han. Derfor vurderer Laugstol nå å utvide beredskapstilbudet. – Vi ser behov for beredskap på interne lavspentanlegg, kritisk fiberinfrastruktur, reserve- og nødstrømsløsninger og bedre vedlikeholds- og beredskapsplaner. Mange virksomheter har nødstrømsanlegg som nesten aldri brukes, og som få kjenner godt nok. Det er en risiko i seg selv, sier Øverås.

Han peker også på en annen utfordring: kompetanse. – Noe av det viktigste i denne satsingen handler ikke om teknologi, men om mennesker. Vi har et sterkt lokalt fagmiljø innen høyspent, lavspent, fiber, automasjon og veilys. Mange av våre folk har flere fagbrev og bred erfaring fra kritisk infrastruktur. Denne kompetansen er krevende å bygge opp, og lett å miste til andre segmenter. Gjennom en felles vaktordning kan flere virksomheter dele kostnaden ved å opprettholde et regionalt beredskapsmiljø. – Det gir kundene en konkurransedyktig pris, og det gjør at regionen beholder fagfolk som industrien faktisk er avhengig av, sier Øverås.

Laugstol utdanner også lærlinger og investerer tungt i neste generasjons fagmiljøer. – Det tar tid å bygge kompetanse som kan håndtere kritiske hendelser. Industrien trenger ikke bare strøm. Den trenger mennesker som kan gjenopprette den, sier han.
Og i en tid der risikoen øker og konsekvensene blir større, er Øverås tydelig på én ting: – Lokal døgnberedskap er ikke lenger en servicetjeneste. Det er en investering i robusthet. Det er bærekraft i praksis.