Næringsnytt

på nett

Nosmoke AS

Michael Johnsen er svært fornøyd med seieren i Oslo tingrett

Michael Johnsen er svært fornøyd med seieren i Oslo tingrett

Hvordan Helsedirektoratet forsøkte å skremme et lite selskap ut av business, men endte selv opp med å få voksenkjeft i retten.
Michael Johnsen forteller til Næringsnytt om kampen mot Helsedirektoratet.
 
Fra 1. juli 2024 ble det innført et nasjonalt forbud mot smakstilsetning i e-sigaretter. Helsedirektoratet mente det var en strålende idé at e-sigarettene heretter bare skulle smake tobakk og ikke for eksempel vanilje eller frukt. Tiltaket ble presentert som et skadereduserende grep: voksne røykere skulle fortsatt kunne bruke e-sigaretter med tobakkssmak, men barn og unge skulle ikke lokkes inn i nikotinbruk gjennom søte eller fruktige smaker.
 
Forbudet fikk store konsekvenser for bransjen. Mange aktører mistet store deler av omsetningen, og flere måtte omstille seg raskt. NOSMOKE AS var blant dem som ble hardest rammet – 70 prosent av selskapets omsetning forsvant over natten.
 
Men saken stoppet ikke der. Helsedirektoratet ønsket også å hindre NOSMOKE i å selge snusaroma – et produkt som er lovlig i Norge. Begrunnelsen var at snusaroma teoretisk kunne brukes i e-sigaretter, og salg av disse produktene ble dermed tolket som en omgåelse av smaksforbudet. Slik ble et lovlig produkt trukket inn i forbudet, og NOSMOKE ble møtt med påstander om ulovlig virksomhet, beslag av varer og trusler om dagsbøter.
 
Dette ble starten på en dramatisk prosess som selskapet beskriver som et maktovergrep. Daglig leder Michael Johnsen forteller om en kamp mot byråkrater som tolket loven slik det passet dem, truet med dagsbøter på 100.000 kroner, og forsøkte å presse en liten bedrift ut av markedet. Tingretten ga NOSMOKE fullt medhold – men skadene er store, og saken reiser spørsmål om rettssikkerheten for småbedrifter i Norge.

Bakgrunn: Smaksforbudet og omstilling

«Lovforbudet var et sjokk,» forteller Michael. «Vi måtte selge ut alle varer innen seks måneder, og vi fikk beskjed om at registreringsordningen for erstatningsprodukter ikke var på plass, noe som var direkte feil, og vi ble stående uten alternativer,» forteller Johnsen.
 
Som spesialforhandler av tobakk måtte selskapet finne nye veier. De utvidet sortimentet med piper, sigarer og sigarillos, og undersøkte muligheten for snusaroma – produkter som «Coobra» og «X15», som var godkjente og lovlige i Norge. «Vi fikk bekreftet fra Helsedirektoratet at dette var i orden. Vi har det skriftlig,» sier Johnsen.
 
20.juni 2024 lanserte NOSMOKE snusaroma, men allerede i august kom signaler fra Helsedirektoratet om at selskapet drev ulovlig. «De antydet at snusaroma kunne brukes i e-sigaretter, og at vi dermed manipulerte regelverket. Dette var bare antydninger, så vi fortsatte salget,» sier Johnsen.
 
I april 2025 kom et 19-siders varsel om mulig lovbrudd. Direktoratet mente at produktene «åpenbart» var ment som smakstilsetning for e-sigaretter, og at emballasjen var avgjørende. «Produktet og innholdet var identisk med det lovlige produktet Coobra, men fordi vi hadde en annen forpakningstype mente direktoratet at det var ulovlig. Det er absurd,» sier Johnsen.

Beslag, bøter og rettssak

Direktoratet instruerte tollvesenet og speditører til å holde tilbake varer. Seks sendinger ble stoppet eller beslaglagt. «De stoppet en bil på Svinesund og beslagla varer. Vi havnet åpenbart på en rødliste,» forteller Johnsen.

Varslet var klart: dersom NOSMOKE ikke sluttet å selge snusaroma, ville selskapet få dagsbøter på 100.000 kroner. «Dette er bøtesatser som normalt gis til selskaper med milliardomsetning. Vi hadde 2 millioner i omsetning på snusaroma. Det var åpenbart uforholdsmessig.»

NOSMOKE klaget, men fikk avslag. Konkurrenter som solgte de samme produktene fikk derimot fortsette uten restriksjoner. «Dette var sjikanøs opptreden. Vi skulle åpenbart skremmes ut av business,» sier Johnsen.

30.oktober 2025 møtte NOSMOKE Helsedirektoratet i Oslo tingrett. «Vi var godt forberedt. Motparten var det ikke. De la frem skjermdumper fra Reddit og lukkede dampefora som bevis. Det var et juridisk makkverk,» sier Johnsen.

 «Seniorrådgiver Kari Majorsæter Tangen vitnet ikke på vegne av staten, det ville heller ikke divisjonsdirektør Erlend Bøe. De satset på at den bevist ulovlige trusselen om tvangsmulkt skulle virke avskrekkende, og som representer for Helsedirektoratet virket de veldig ukomfortable».

Dommeren virket undrende til hele saken og spurte regjeringsadvokaten hvorfor Helsedirektoratet i det hele tatt mente at produktet var ulovlig.

 « Ved å ikke kunne argumentere for den såkalte ulovligheten av produktet snusaroma, ble det veldig klart at både Helsedirektoratet og Regjeringsadvokaten ikke hadde forberedt seg på at noen ville stille spørsmål ved lovligheten av tvangsmulkten» Regjeringsadvokaten var svært opptatt av å instruere Oslo Tingrett om konsekvensene i media av å fortelle publikum om at Helsedirektoratet hadde gjort feil vurdering, og at det ville slå positivt ut for Nosmoke AS»

Dommen: Helsedirektoratet tolket loven for bredt

7.november 2025 falt kjennelsen. Tingretten slo fast at Helsedirektoratet hadde brukt uhjemlede lover og tolket tobakksskadeloven § 32a for bredt. Snusaroma er ikke «til bruk» i e-sigaretter, men et lovlig produkt. Vedtaket ble utsatt, og staten ble dømt til å betale NO Smoke 180.000 kroner i sakskostnader.

«Vi vant på KO. Dommeren ga Helsedirektoratet juridisk voksenkjeft. Dette setter presedens – nå står det svart på hvitt hvordan loven skal tolkes,» sier Johnsen.

Selv med seieren i retten har NOSMOKE lidd store tap. «Vi har mistet kunder, vi har ikke fått lov å forklare hva som skjedde, og vi har begynt å regne på tapene. Vi kan med god samvittighet påberope oss tap på mellom fire og fem millioner kroner,» sier Johnsen. 

Nosmoke hadde kapasitet til å utfordre det juridiske, men hva med andre bedrifter som ikke har det?

Johnsen bekrefter også at Helsedirektoratet ikke har valgt å anke saken, dermed er status at snusaroma kan selges som det lovlige produktet det er. 

Demokratisk problemstilling

For Johnsen handler saken om mer enn NOSMOKE. «Dette er et røykesluttprodukt. Jobben vår er å få folk til å slutte å røyke. Men Helsedirektoratet vil ikke ha mindre skadelige produkter på markedet. De tolker loven slik det passer dem og opptrer som dommer, jury og bøddel,» sier han.

Han stiller spørsmål ved rettssikkerheten: «Hva skjer når små bedrifter gjør feil? Da blir straffen knallhard. Men når staten gjør feil, får det ingen konsekvenser. Er dette god bruk av fellesskapets midler? Er det slik demokratiet skal fungere?»

NOSMOKE vant saken, men kampen har kostet dyrt. «Vi ble forsøkt skremt ut av business. Vi sto imot, og vi vant. Men dette har avdekket et demokratisk problem. Vi må spørre oss: finnes det rettssikkerhet for små bedrifter i Norge?» avslutter Michael Johnsen.

Nosmoke AS

Picture of Stein Olav Kåsa

Stein Olav Kåsa